Fryktkulturen hadde fått satt seg gjennom år, og knyttet etter hvert til seg nødvendige støttespillere. Det viste seg å være nyttig for at lederfigurene skulle kunne drive sitt hensynsløse «splitt – og – hersk – lederskap» uten at de naturlige motkreftene virket å våge å gripe inn og sette foten ned.
Fryktorganisasjonen hadde klart å skape mekanismer som gjorde det farlig å protestere. Det var ikke få enkeltpersoner som fikk føle dette på kroppen når de forsøkte å si fra, og en del av disse fikk ødelagt både sin arbeidshverdag, og helsen sin.
Når Ann Elise Skjerping så hva som skjedde, og forsto hva som hadde funnet sted, av ødeleggende lederskap over til dels mange år, ville hun ikke bare se på det, og «ta det til orientering». Disse farlige lederne var der fortsatt. Noen av dem visste nok at de var skadelige, mens andre nok ikke var like bevisst på hva de var med på å skape av frykt og helseskader for andre.
De som leser boken, vil få et unikt innblikk i hva det kan innebære å bære fram varsler i offentlig virksomhet i Norge.
Ann Elise varslet ikke for seg selv. NEI, HUN TÅLTE BARE IKKE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMET HENNE SELV.
Det manglet så visst ikke på advarsler om hva hun ville kunne møte, og hun beskriver så sterkt i boken om sine mange kamper, både med gode skuldre å lene seg til, og ensomme kamper med sitt eget indre. Hun beskriver skittent spill og åpenbare forsøk på å isolere henne.
Ja, hun løfter fram både tunge tanker underveis, og likevel en kampvilje som var urokkelig, og hun vant over de onde kreftene som ville stoppe henne, skade henne, skade saken. Og etter hvert ble saken viktigst, ikke bare saken som dannet grunnlaget for varsling, men det å kjempe mot de onde kreftene i arbeidslivet.
Ann Elise Skjerping har skrevet en bok som angår oss alle, men aller mest de som blir utsatt for skadelige ledere og fryktkultur på arbeidsplass og på andre arenaer. Hun har skrevet en bok som kan gi styrke til å våge og reise seg, men også en beskrivelse av det å sørge for å ikke stå alene i stormen. Ærligheten hennes i boken er en stor styrke, og ærlighet kan medvirke til å bygge mot.
Jeg er glad for at Ann Elise ikke har lagt inn årene, noe hun godt kunne gjøre med den største stolthet. Hun vil kjempe kampen videre på ulike arenaer.
Boken «Du skal ikke tåle» anbefales til folk flest, men især til dem som lever med skadelig ledere i en fryktkultur, og som ønsker å gjøre noe med det.
Så vil jeg bare avslutningsvis si at Ann Elises kamp i forbindelse med varslingen, og etterpå slett ikke må stoppe med henne. Ingen må vente på en ny Ann Elise. Skadelige ledere må ikke få lov til å skape en fryktkultur, og derved ødelegge andre menneskers liv.
– Arne F.M. Engelsen.
Tidligere inspektør i kriminalomsorgen, 11 år som direktør i Siviltjenesten og har to år som avdelingsleder ved Politiets ATK-senter.